– Kunder velger generelt mer hudforbedrende behandlinger fremfor store volum av filler, sier ekspert.

Å fikse på utseendet gjennom kosmetiske inngrep har vært en økende trend de siste årene.

Tidligere i år ble det kjent at hver sjette norske kvinne har gjennomgått en eller flere kosmetiske operasjoner.

I tillegg svarte 52 prosent av kvinnene i samme undersøkelse at de vurderer det som sannsynlig å gjennomføre kosmetiske inngrep i fremtiden.

Det siste tiåret har man også sett en betydelig fremvekst av kosmetiske injeksjonsbehandlinger. For eksempel har bruken av Botox i Norge økt med 458 prosent de siste ti årene.

Samtidig merker bransjen økt interesse for kosmetiske inngrep som i større grad lover hudforbedring og et naturlig uttrykk.

Det som trender nå

Ifølge Linda Kristine Taraldsen, som er leder for Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (NORFEM), er det nå populært med kosmetiske behandlinger som lover bedre hud fremfor et overbehandlet uttrykk.

– Det som trender i markedet nå er polynukleotider og skinboostere, forteller Taraldsen til Nettavisen.

Begge deler er ikke-kirurgiske kosmetiske behandlinger, i likhet med Botox og fillers. I motsetning til de sistnevnte lover polynukleotider og skinboostere imidlertid å forbedre hudkvaliteten, ikke bare redusere rynker eller gi volum.

Laksesperm-behandling

Helene Winther jobber som hudpleier og hudsykepleier, og har flere års erfaring i den medisinsk estetiske bransjen.

Winther forteller til Nettavisen at polynukleotider er små DNA-biter, som hentes fra for eksempel laks, som stimulerer hudens egne reparasjonsmekanismer. De kan gi huden mer spenst, fukt og dempe inflammasjon, og dette vil kunne gi huden et forynget utseende og en sunnere hud fra innsiden.

Polynukleotider har blitt kalt «laksesperm-behandling» fordi de opprinnelig ble utvunnet fra sædcellene til laks.

Skinbooster er en type injeksjonsbehandling som tilfører små perler av hyaluronsyre direkte i huden for å gi en «boost» av hudens fuktighet og for å gi bedre hudstruktur, glød og mykhet.

– Behandlingen kan sammenlignes med å «smøre en god fuktighetskrem» direkte under huden der det trengs mest, sier Winther.

Den «sunne huden»

– Kunder velger generelt mer hudforbedrende behandlinger fremfor store volum av filler, ergo er trenden på vei mot et mer naturlig uttrykk, snarere enn et overbehandlet uttrykk, sier Taraldsen.

Winther erfarer det samme som Taraldsen, og tror folk flest er opptatt av naturlige resultater.

– Trenden med å hjelpe huden med å jobbe for deg og optimalisere hudens vilkår, er veldig i tråd med dette. Folk ønsker nå å se «friske» ut, ikke nødvendigvis «behandlet», sier Winther.

Winther tror dessuten at flere ønsker å fokusere på tilgjengelige og trygge behandlinger enn for eksempel «overdrevne fillerbehandlinger». Hun sier også at behandlingene har relativt kort nedetid i forhold til eksempelvis dype kjemiske peelinger og enkelte laserbehandlinger.

– I sosiale medier ser vi også et fokus på den «sunne huden». Jeg tror også vi har fått mer bevissthet rundt hudhelse, forebygging og å ta vare på «det man allerede har» og ikke forandre på seg selv, mener Winther.

NORFEM har også merket en endring i folks holdninger om kosmetiske behandlinger.

– Vi opplever at folk er mer åpne om at de tar behandlinger enn hva de var før. Vi ser også en økning i antall mannlige kunder, sier Taraldsen.

Advarer: Flere risikofaktorer

Hudsykepleier Winther advarer om flere risikofaktorer ved slike injeksjonsbehandlinger.

– Vanlige bivirkninger kan være hevelse, blåmerker og midlertidige klumper i huden, mens reaksjoner som infeksjoner, allergiske reaksjoner og granulomer er sjeldnere.

Alle injeksjonsbehandlinger innebærer en viss risiko for infeksjon.

– Derfor er det viktig å velge en kvalifisert behandler med riktig utdanning i estetisk medisin, sier Winther.

En ufaglært vil ikke ha tilgang til nødvendige medisiner ved komplikasjoner. Det er også viktig at det brukes godkjente produkter og antiseptisk teknikk.

Hudlege kritisk

Selv om behandlinger som polynukleotider og skinbooster får skryt fra flere, er det også noen som er kritiske til trenden og etterlyser mer forskning.

– Det er et spennende område, og det finnes definitivt en plass for dem i bransjen. Men for at leger skal kunne tilby dem med samme skjønn som ting som Botox og fillere (som begge er svært godt dokumentert), trenger vi mer solid bevis, sier hudlege Dr. Emma Craythorne, ifølge Financial Times.

Winther gjør oppmerksom på at det varierer fra person til person hvor merkbare resultatene er.

– I brosjyrene til tilbyderne av disse behandlingene gjør jeg mine pasienter oppmerksomme på at de har valgt ut de aller beste før- og etterbildene, og at resultatet kan variere, sier hun.

Winther legger til at man må tenke på det helhetlige bildet.

– Hudhelse krever også god hudpleie, UV-beskyttelse, balansert kosthold og aktivitet. Derfor er god konsultasjon og individuell tilpasning avgjørende.